Avhengigheten av GPS -teknologi i utviklingen av autonome kjøretøyer utgjør flere utfordringer som kan undergrave effekten av navigasjonssystemer. Et betydelig problem er signalforringelse, spesielt i urbane miljøer der høye bygninger skaper "urbane canyons". Disse strukturene kan blokkere og gjenspeile GPS -signaler, noe som fører til unøyaktig posisjonsinformasjon. Som autonome kjøretøyer, som bruker systemer som Protrack GPS -systemet, prøver å navigere i intrikate bybilder, blir begrensningene for standard GPS -navigasjon stadig tydeligere. Slike uoverensstemmelser kan svekke kjøretøyenes beslutningsprosesser, som er veldig avhengige av presise beliggenhetsdata.
En annen kritisk utfordring er sårbarheten til fastleger for forfalskning, en ondsinnet form for forstyrrelser der falske signaler overføres for å lure en GPS -mottaker til å beregne en feil stilling. Denne typen cybersikkerhetstrussel utgjør en betydelig risiko for sikkerheten til autonome kjøretøyer. Implikasjonene av å stole utelukkende på Protrack GPS Tracker for navigasjon kan føre til farlige situasjoner hvis et kjøretøy feiltolker plasseringen på grunn av manipulerte signaler. Å adressere disse risikoene nødvendiggjør integrering av forbedrede sikkerhetstiltak og tilleggssystemer.
I tillegg kan avhengigheten av satellittsynlighet være en begrensning. I ugunstige værforhold, som kraftig regn eller snø, svekkes GPS -teknologien til å opprettholde et nøyaktig og pålitelig signal betydelig. Denne begrensningen fremhever nødvendigheten av optimal sensorfusjon, der Protrack GPS -systemet vil trenge å samarbeide med alternative teknologier, for eksempel Lidar og Computer Vision, for å tilby omfattende navigasjonsfunksjoner. Eksperter på autonom kjøretøyforskning understreker at en mangesidig tilnærming til navigasjon betydelig kan dempe disse utfordringene, og sikre at autonome kjøretøyer reiser trygt og effektivt i forskjellige miljøer.
